Nett-banner 950x173 72

– Det spiller ingen rolle om havna er privat

1.august 2014
FrankLeys080114-small ILO-konvensjon 137 som gir havnearbeiderne fortrinnsrett til losse- og lastearbeid, gjør ikke forskjell på offentlig- og privateide havner. Det sier spesialist på havner i FNs arbeidsorganisasjon ILO, Frank Leys i et intervju med Transportarbeideren. Les mer!


(Tekst og foto: Roy Ervin Solstad - Transportarbeideren)

I Risavika utenfor Stavanger, der Transportarbeiderforbundet kjemper for å få tariffavtale med fortrinnsrett for havnearbeiderne, hevder eierne at ILO-konvensjonen ikke kan benyttes fordi havnen er privat eid. Ifølge Leys har ikke det noen betydning.
– ILO bryr seg ikke om private selskaper, men om medlemsland, men fra vårt synspunkt er det ingen forskjell på en privat og en offentlig havn, understreker Leys.

Leys er i Norge i dag for å delta på støttemarkeringen i Oslo i kveld for havnearbeiderne i Oslo og kampen for tariffavtale ved Risavika Havn. Han har tidligere jobbet som sekretær i havneseksjonen i Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen, ITF, og har også 20 års bakgrunn som havnearbeider i Antwerpen i Belgia.
 
Tar ikke stilling
Som representant for ILO ønsker han imidlertid ikke å ta stilling til konflikten verken om tariffavtalen i Risavika eller mellom havnearbeiderne og arbeidsgiverne ved Oslo Havn.
– Jeg vil ikke ta stilling til hva som er rett og feil i denne situasjonen. ILO vil alltid etterstrebe å høre begge parter, sier han.

Totalt har 25 land ratifisert ILO-konvensjon 137 som gir registrerte havnearbeidere fortrinnsrett til losse- og lastearbeid. Australia var det første landet som ratifiserte avtalen i juni 1974. Deretter fulgte Sverige opp en måned senere, med Norge som tredje land 21. oktober samme år. De to siste landene som ratifiserte avtalen, Russland og Nigeria, gjorde dette så sent som i 2004.
 
Klargjøre konvensjonen
Leys er blitt invitert til markeringen i Oslo av lederen i Norsk Havnearbeiderforening, Terje Samuelsen.
– På møtet i kveld vil jeg klargjøre for hva som står i ILO-konvensjonen, men kjernen er at den skal sørge for arbeid til havnearbeiderne, sier Frank Leys. Det gjelder blant annet hva som er en registrert havnearbeider.
 
– Der heter det at konvensjonen gjelder for personer som er jevnlig tilgjengelig for arbeid som havnearbeidere og er avhengig av dette arbeidet som hovedinntektskilde, forklarer han. Annen definisjon av hva som ligger i begrepet "registrert havnearbeider" skal i henhold til konvensjonen gjøres av partene på nasjonalt plan.
– Det er nasjonale lover og regler som regulerer dette, men hvis man skal endre definisjonen av begrepet, må partene konsulteres, sier han.
 
Dialog
Selv om han personlig er kjent med situasjonen både ved Oslo Havn og Risavika, har ikke ILO mottatt noen henvendelser fra partene.
– Jeg har hørt fra lederen i Havnearbeiderforeningen i Norge at havnearbeiderne er i konflikt, men hvis dette skal opp på ILO-nivå, må det tas via ITUC (Den Internasjonale Faglige Samorganisasjon, journ.anm). Vi jobber alltid opp mot de overordnede organisasjonene. Det har vi gjort i nesten hundre år. Arbeidsgiversiden har vi dessuten ikke hørt noe fra, bekrefter Leys.
 
– Har du noen råd å gi norske havnearbeidere i den situasjonen de er i?
– Vi i ILO kan ikke gi noen råd før vi får en formell henvendelse om hva man bør gjøre i Norge, men dialog mellom partene er viktig. Hvis den ikke lenger er til stede, blir det vanskelig å finne tilfredsstillende løsninger, avslutter Frank Leys, havnespesialist i FNs arbeidsorganisasjon ILO.
 
Trykk her for å lese ILO-konvensjon 137!

Ntf medlem
transport-arbeideren.jpg
Håndbok